Høyspentledning skapte hodebry

Da Magnus tok over var de allerede godt i gang med en forstudie om mulig ombygg eller påbygg på gammelfjøset til løsdrift finansiert av Innovasjon Norge, og med Tine som bygningsplanlegger. Da ble det tatt utgangspunkt i plansiloene som lå på enden av båsfjøset og tegna et påbygg med løsdrift. Da det var ferdigtegna viste det seg at bygget ble liggende for nærme en høyspentledning, noe som ville fordyre bygget med mer enn 500 000 kr. Midt i dette bytta byggrådgiveren hos Tine jobb og Vegar Brenne fra Norsk Landbruksrådgiving tok over. Etter en kort runde med spekulering ble det nytegna påbygget flytta fra plansilotomta og ca. 50 meter over tunet som et frittliggende, nytt fjøs. Vegar og Magnus konkluderte med at det var bedre å begynne på med et frittstående fjøs nytt enn å rote med dyr infrastruktur og nedgraving av høyspentledninger. Magnus ble veldig fornøyd med den løsningen, for det gjorde i tillegg at tunet ikke ble så lukka som det ville blitt om man hadde gått for et påbygg.

«Kostnadsoverslaget var på 14,8 millioner og Magnus fikk innvilga fullt tilskudd på 5,4 millioner»

Gehør for flytting

Søknad om tilskudd til bygging av nytt fjøs hadde allerede gått til Innovasjon Norge med den opprinnelige tegningen med påbygg. Heldigvis fikk de gehør hos Innovasjon Norge for et frittstående bygg basert på så å si samme utvendige mål om påbygget. Søknaden ble innsendt på nyåret i 2024 og de fikk positivt svar i april 2024. Kostnadsoverslaget var på 14,8 millioner og Magnus fikk innvilga fullt tilskudd på 5,4 millioner som også inkluderte et tretilskudd på 400 000 kr.

Enkel fôring

Det nye fjøset er bygd som en trerekker med 70 båsplasser og fôrbrett på midten. På motsatt side av løsdriftsavdelingene er det binger til ungdyr og kalver. Fôringa gjøres enkelt med hel rundball og Avant. Graset presses med ei John Deere presse, og Magnus opplever ikke særlig fôr som dras inn på spalten. Fjøset har full kjeller, og ellers har Magnus flere andre gjødsellagre, så han har tilnærmet 12 måneders gjødsellagringskapasitet når det flyttes gjødsel om vinteren. I fjøset melkes det med en Lely A5 og i tillegg har han en Cosmix kraftfôrstasjon og skraperobot fra Lely. I utgangspunktet var det planlagt gummimatter, men oppgradering til madrasser kom på kun 30 000 kr ekstra, og det er en investering Magnus er glad han gjorde.

Mye lokalt

Fjøset er bygd i standard reisverk med elementer fra Skogmo tre på Overhalla som har levert overbygget og tak. Fjøset er isolert med 20 cm Rockwool. Grunnarbeidet ble gjennomført av Stein maskin fra Osen, Åsmund Vangstad sto for betongarbeidet og det har vært brukt lokal rørlegger og elektriker. Massene fra gravinga ble kjørt bort av Magnus og all innredning er skrudd selv. All i-mek er fra Fjøssystemer.

Vurderte naturlig ventilasjon

Fjøset har styrt ventilasjon med veggventiler og takvifte. Magnus vurderte naturlig ventilasjon, men Steinsdalen ligger kun ei lita mil fra kysten og om vinteren kan det komme sterke fallvinder som gir sterk vind. I tillegg kan det bli veldig kaldt, ned mot 20 til 30 minusgrader er ikke unormalt. Magnus synes at isolasjonen gir et fjøs med en mer stabil temperatur, sommer som vinter. Det kan også være store temperaturforskjeller vinterstid, fra -15 om natta til +2 på dagtid. Fjøset har faktisk også en tvilling, i Kolvereid, som i bunn og grunn er likt, men Magnus har lagt på et spenn på lengden på fjøset. Det fjøset ble det flytta inn i på nyåret i år. Magnus har ikke vært og sett på det fjøset.

Hvor skal sinkua være?

Fjøsbygginga starta 9. juli 2024 og innendørs var ikke alt spikra før betongbilen kom i august 2024. Det var særlig plassering av sinkuavdelinga som var oppe til vurdering. Denne ble til slutt flytta til nederste ende av fjøset for å få litt mer ro rundt sinkua, for å få bedre flyt rundt roboten og mulighet for enklere å fôre sinkua separat. Nå skyves vrakfôr fra melkekyr og kviger ned fôrbrettet til sinkua, noe Magnus er godt fornøyd med. Det er port på begge ender av fôrbrettet, det er ikke mulig å kjøre igjennom (da får du et bra hopp, sier Magnus), men det er mulig å skyve vrakfôr ut, og det er praktisk.

To båsbesetninger til ei løsdriftsbesetning

Det som også gjorde at fjøsbygging passa godt akkurat i året 2024/25, var at Magnus har en slektning som fylte 70 år og som fortsatt drev med melk i et båsfjøs hvor det ikke var noen som hadde ønske om å ta over. Han ville gjerne leie ut kvote og jord og selge hele besetningen til Magnus. Dette var en besetning med god avdrått og godt avlsmateriale, så Magnus er glad for den løsningen. En søndag kveld i mars 2025 ble kyrne til Magnus melka for siste gang i båsfjøset og flytta over i det nye løsdriftsfjøset. Der fikk de gå til morran etter for å bli husvarme før de ble tilvendt roboten. Han hadde bevisst sina opp en del ekstra kyr, så det var 19 kyr som skulle tilvennes. Disse fikk Magnus til å gå i roboten sånn tålig av seg sjøl og onsdag 5. mars ble besetningen til slektningen melka på bås for siste gang. Etter morrasmelkinga ble disse flytta til Åsegg. Da kom det 17 melkekyr og da var det en ny runde med innlæring. Den første uka ble det mange lange dager, og i noen av nattetimene i denne uka hadde Magnus sine eneste stunder der han har revurdert karrieren som melkebonde. Etter 1,5 uke gikk alle helt av seg sjøl, og Magnus har vært bevisst på å ikke skjemme dem bort, heller la de ha litt melkespreng, la de komme til roboten så å si av egen vilje, så de ikke blir vant til å bli leda til roboten. I dag har Magnus ingen kyr som må drives til roboten for melking. Det var kun en spalteligger, men ho ga seg med det når skraperoboten ble kjørt i gang.

Brukte NLR som byggeleder

Kostnadsoverslaget for fjøset var på 14,8 millioner og byggregnskapet endte på 14,5 millioner. Dette tyder på et godt forarbeid og god kontroll på kostnadene underveis. Magnus kan ikke rose Vegar Brenne fra NLR nok.

– Det er i stor grad takket være Vegar at vi landa der, sier Magnus. Han har vært tydelig og hard ved behov i både forhandlinger og avtaler. Vegar hadde byggledelsen og -regnskapet på prosjektet. Vegar pruta underveis, og sjekka at alle fakturaer stemte så Magnus ikke ble lurt.

– Vegar e’ bættre bra, sier Magnus, han skulle ha tatt seg bedre betalt!

I tillegg har Vegar respekt i bransjen. Magnus opplevde enkelte ganger at det var leverandører som ikke tok telefon og ikke ringte opp når han ringte. Om Vegar tok den samme telefonen fikk han svar med en gang. Entreprenørene vet at de må forholde seg til Vegar i mange prosjekter, så han har sterkere forhandlingskort enn en enslig bonde. Magnus henta inn priser på i-mek sjøl, og det er noe han i ettertid hadde sett at Vegar også hadde tatt. Da hadde det blitt enda bedre oversikt og mer tydelighet rundt en del detaljer.

«I dag har Magnus ingen kyr som må drives til roboten for melking»

«Du ska også være bo’n»

Det er ikke til å stikke under en stol at det er økonomisk krevende å bygge fjøs så kjapt etter overtakelse av gård. Magnus henger etter på produksjonstilskuddssida, og vil ikke få full utbetaling før i 2027, siden han tok over besetningen til slektningen sin i mars 2025. Dette kunne vært løst ved at han kunne tatt over slektningen sine dyr tidligere, men det hadde gjort at Magnus måtte drevet to (bås) fjøs i byggeperioden, og det konkluderte han med at det nok ikke hadde vært verdt. Det å ha noen med seg som tar byggeledelsen har vært viktig for Magnus, for gårdbrukeren skal også drives underveis i et sånt byggeprosjekt.